Hvorfor har vi årstider?

Når årstidene skifter, henger det sammen med at jorden hele tiden flytter seg i forhold til Solen.

Umiddelbart skulle man tro at det er varmest når jorden er nærmest Solen i sin ellipseformede bane, men slik er det ikke.

Avstanden mellom de to himmellegemene varierer nemlig så lite i løpet av vårt ét-årige bane rundt solen at det i praksis ikke har noen betydning for temperature på jorden. 

Grunnen til at årstidene skifter er jordens helling. Samtidig som jorden beveger seg rundt solen, roterer den også om seg selv i en akse som heller ca 23,5°. På grunn av denne hellingen skifter den nordlige og den sydlige halvkulen på å peke mot solen. Dette opplever vi som årstider.

Når den nordlige halvkulen til jorden peker mot solen, får vi mer sollys i løpet av døgnet. Det er den ekstra solenergien som varmer opp jorden og luften. For oss som er bosatt på den nordlige halvkluen kalles dette vår og sommer.

Et halvt år senere har jorden snudd seg, og den sydlige halvkulen er nærmest solen. Nå ligger den nordlige halvkule I skyggen og det blir høst og vinter for den nordlige halvkule. Det har derimot blitt sommer I for eksempel Australia og sydamerika. 

Hvis jordens akse ikke helte, ville vi få den samme mengde solstråling hver dag året rundt. Lokalt sett ville det oppleves som at solen stod opp og gikk ned på samme klokkeslett året rundt.

Årstidene hadde ikke forandret seg og vi ville opplevd våren året rundt på våre breddegrader.

Under slike forhold ville livet vært svært annerledes enn det vi kjenner i dag . Mange dyr og planters livssyklus er avhengig av at årstidene skifter.