Hvilke straffer kan riksretten ilegge?

Riksretten i Norge dømmer etter de samme straffene som vanlige domstoler. Et regjeringsmedlem eller en høyesterettsdommer kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ti år for handlinger som strider mot Grunnloven eller rikets lover.

I tillegg til den vanlige straffen kan retten frata personen retten til å stemme i offentlige saker og retten til å ha offentlig tjeneste. Det betyr at en dømt person kan miste muligheten til å jobbe i staten eller ha politiske verv. Hvor lenge dette gjelder, bestemmer riksretten i hver enkelt sak.

Straffen må passe med det vanlige straffenivået for lignende saker i norske domstoler. Riksretten kan kombinere bøter eller fengsel med tap av rettigheter dersom det er grunnlag for det. I riksrettssaken mot regjeringen Selmer i 1884 ble for eksempel flere statsråder fratatt embetet, mens tre fikk bøter.

Riksretten brukes nesten aldri, og ingen har blitt dømt der siden saken mot regjeringen Selmer i 1884. Den er reservert for svært alvorlige saker som gjelder statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere som bryter loven i embetet. Det gjør straffeformen litt spesiell i norsk rettstradisjon.