Hva er riksrettsprosessen i Norge?

Riksrettsprosessen i Norge er en spesiell rettssak som brukes når toppolitikere, som statsministeren eller regjeringsmedlemmer, eller høyesterettsdommere blir mistenkt for alvorlige brudd på sine plikter. Dette skjer veldig sjelden og gjelder kun saker som handler om grov tjenesteforsømmelse eller lovbrudd i embetet.

Saken starter hvis Stortinget mener det er grunn til å undersøke alvorlige lovbrudd, for eksempel maktmisbruk. Da kan de stemme for å reise tiltale. Blir det flertall, sendes saken til Riksretten, som er en egen domstol satt sammen av fem høyesterettsdommere og seks medlemmer valgt av Stortinget.

Selve riksrettssaken ligner en vanlig rettssak med dommere, forsvarere og aktorer. Blir den tiltalte funnet skyldig, kan straffen være bøter eller fengsel i inntil ti år. I tillegg kan personen miste retten til offentlige verv og stillinger. Riksretten dømmer altså etter de samme straffene som vanlige domstoler bruker.

Den siste riksrettssaken i Norge var i 1926-1927, så det er tydelig at dette brukes sjelden og bare i ekstreme tilfeller. Prosessen er skrevet inn i Grunnloven og skal sikre at ingen står over loven.