Når ble maktfordeling introdusert i Norge?

Maktfordeling ble formelt innført i Norge i 1814, da Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll. Den norske Grunnloven bygger på prinsippet om at statsmakten skal deles mellom Stortinget, regjeringen og domstolene.

Ideen om maktfordeling kommer fra den franske filosofen Montesquieu, som mente at makten burde deles for å unngå misbruk og sikre frihet. I praksis betyr dette at de lovgivende, utøvende og dømmende myndighetene skal være uavhengige av hverandre.

I Norge har Stortinget ansvaret for å lage lover, regjeringen skal gjennomføre dem, og domstolene skal dømme etter dem. Denne tredelingen og kontrollen mellom de ulike maktorganene har preget det norske politiske systemet siden 1814, selv om det stadig har blitt justert og utviklet gjennom årene.

Mange andre land har også latt seg inspirere av maktfordelingsprinsippet, men alle har sine egne måter å organisere balansen på. Norge var tidlig ute i europeisk sammenheng med å forankre dette prinsippet i selve grunnloven.