Hvordan skiller forvaring seg fra vanlig fengselsstraff?

Forvaring er en spesiell type straff som brukes når noen anses som farlige for samfunnet, og det er usikkert når de kan slippes løs igjen. I motsetning til vanlig fengselsstraff, som har en fast sluttdato, kan forvaring forlenges så lenge det vurderes som nødvendig.

Vanlig fengselsstraff har en bestemt lengde, for eksempel tre eller ti år. Når den tiden har gått, slipper personen ut, med mindre det gjelder særlig alvorlige unntak. Forvaring starter ofte med en tidsramme, typisk fem eller ti år, men før denne utløper kan retten bestemme å forlenge oppholdet, gang på gang.

Forvaring brukes stort sett for de alvorligste forbrytelsene som vold eller drap, og når det er stor risiko for at personen vil bli farlig igjen etter løslatelse. Det er altså ikke mengden eller alvoret i straffen som skiller, men hvordan samfunnet beskytter seg mot fortsatt fare.

Personer i forvaring har de samme rettighetene som andre innsatte, men sikkerhetsnivå og vurderingene rundt løslatelse og progresjon er mye strengere. I praksis kan forvaring vare livet ut dersom retten fortsetter å mene at personen er en fare.