Hvilken makt har kongen i lovgivningen?

Kongen i Norge har en rolle i lovgivningsprosessen, men den er stort sett symbolsk i dag. Skal en ny lov innføres, må både Stortinget og Kongen si ja til den. Kongen gir sitt samtykke ved å signere på lover etter at de er vedtatt i Stortinget.

Dette skjer i statsråd, der Kongen og landets ministre møtes. Signaturen hans er formell. Hvis han mot formodning skulle nekte å skrive under, kan ikke loven bli gyldig med en gang. Men i praksis har kongen ikke nektet å sanksjonere lover på over hundre år.

Norge har et parlamentarisk system. Det innebærer at den politiske makten i realiteten ligger hos regjeringen og Stortinget. Kongens viktigste oppgave i dag er å representere landet, ikke å styre det.

Så selv om grunnloven formelt gir kongen en rolle i lovarbeidet, har han egentlig ingen reell makt over hvilke lover som gjelder i Norge.