Hvilken type stråling ble frigjort under Tsjernobyl-ulykken?

Under Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble det frigjort flere typer ioniserende stråling: først og fremst alfa-, beta- og gammastråling. Ulykken førte til en massiv utblåsning av radioaktive stoffer i atmosfæren.

Cesium-137 og jod-131 var blant de viktigste isotopene som ble sluppet ut, og disse avgir beta- og gammastråling. Jod-131 har en relativt kort halveringstid på 8 dager, mens cesium-137 har en mye lengre halveringstid på omtrent 30 år, noe som gjorde det til et langvarig problem for området.

Den radioaktive skyen spredte seg over store deler av Europa, og forurensningen har hatt langsiktige helse- og miljøeffekter. De ulike typer stråling har ulik påvirkning; for eksempel kan beta- og gammastråling trenge inn i huden, mens alfastråling er farlig når det inhaleres.