Hvor og hva kommer ordet fus fra?

Ordet «fus» kommer fra norrønt «fúss», som betyr villig eller lysten. Når barn roper «fus!» krever de å være først, enten det gjelder en plass, en tur eller et valg i en lek.

Å rope «fus» var en uskreven regel som alle visste at de måtte følge. Det kunne handle om hvem som fikk første stykket av en kake eller hvem som skulle være førstemann ut i ulike aktiviteter.

Etter «fus» kan man rope «and» for å bli nummer to, «tredd» for nummer tre, «fjerd» for nummer fire og så videre. Disse uttrykkene brukes fortsatt i mange norske dialekter.

Selv om ordet ikke brukes like mye blant voksne, kjenner de fleste seg igjen i det fra barndommen. Betydningen er alltid knyttet til å være aller først eller ha det beste valget.