Hvilke rettigheter sikret Grunnloven?

Grunnloven sikret borgere rettigheter som ytringsfrihet, vern mot vilkårlig fengsling og retten til privat eiendom. Den slo fast at makten skulle deles mellom storting, regjering og domstol.

Den norske Grunnloven ble skrevet i 1814, inspirert av både den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen. Dette var første gang nordmenn fikk en egen lov som slo fast hvem som styrte landet og hvilke rettigheter folk hadde.

Grunnloven ga også beskyttelse mot vilkårlig fengsling. Kongen kunne ikke lenger bare kaste folk i fengsel uten rettslig grunn. Stemmeretten var først veldig begrenset, men systemet med valg var likevel nytt. Full religionsfrihet ga Grunnloven derimot ikke. Paragraf 2 gjorde den evangelisk-lutherske religionen til statsreligion og nektet blant annet jøder adgang til riket. Dette forbudet ble først opphevet i 1851.

Mange av rettighetene har blitt utvidet senere. For eksempel fikk kvinner stemmerett først mange år etter, i 1913. De viktigste prinsippene om frihet og maktfordeling står fremdeles sterkt i Grunnloven i dag.