Hvem oppfant den mekaniske klokken?

Hvem som oppfant den mekaniske klokken er faktisk ikke så enkelt å svare på. Det kommer an på hvordan man definerer «mekanisk».

Den første som klarte å lage en mekanisme som kunne kontrollere tid, var den kinesiske buddhistmunken Yi Xing. Rundt år 725 bygde han, sammen med ingeniøren Liang Lingzan, en vanndrevet himmelglobe med et tidlig gangverk, selve hjertet i alle mekaniske klokker. Det er den lille mekanismen som tikker og sørger for at tannhjulene beveger seg i jevnt tempo.

Noen hundre år senere, i 1092, bygde den kinesiske ingeniøren Su Song et spektakulært astronomisk klokketårn. Det var rundt 12 meter høyt og hadde tannhjul, kjededrift og figurer som kom ut og ringte i bjeller. Men det var ett problem: hele greia ble drevet av rennende vann. Når vannet frøs om vinteren, stoppet klokken.

Det var her europeiske munker kom inn i bildet. På slutten av 1200-tallet utviklet de klokker som ble drevet av tunge lodd i stedet for vann. Disse klokkene trengte bare å trekkes opp med jevne mellomrom, og de virket uansett vær og temperatur.

Den eldste mekaniske klokken som fortsatt virker, står i Salisbury-katedralen i England. Den antas å være bygd rundt 1386, og den tikker den dag i dag. Så hvem oppfant den mekaniske klokken? Kineserne fant opp mekanismen, mens europeerne gjorde den uavhengig av vannkraft.