Hvem oppfant den mekaniske klokken?

Den første som klarte å lage en mekanisme som kunne kontrollere tid, var den kinesiske buddhistmunken Yi Xing. I år 723 oppfant han noe som kalles et gangverk – hjertet i alle mekaniske klokker. Det er den lille mekanismen som tikker og sørger for at tannhjulene beveger seg i jevnt tempo.

Noen hundre år senere, i 1092, bygde den kinesiske ingeniøren Su Song et spektakulært astronomisk klokketårn. Det var nesten 10 meter høyt og hadde tannhjul, kjededrift og figurer som kom ut og ringte i bjeller. Men det var ett problem: hele greia ble drevet av rennende vann. Når vannet frøs om vinteren, stoppet klokken.

Det var her europeiske munker kom inn i bildet. På slutten av 1200-tallet utviklet de klokker som ble drevet av tunge lodd i stedet for vann. Disse klokkene trengte bare å trekkes opp med jevne mellomrom, og de virket uansett vær og temperatur.

Den eldste mekaniske klokken som fortsatt finnes, står i Salisbury-katedralen i England. Den ble bygd i 1386 og tikker den dag i dag. Så hvem oppfant den mekaniske klokken? Kineserne fant opp mekanismen, mens europeerne gjorde den uavhengig av vannkraft.